De eneste som var igjen i Lysebotn da jeg kom dit i høst var primært sesongarbeidere og basehoppere. Etter å ha småpratet litt med to hyggelige karer på Lysebotns eneste åpne spisested, skjønte jeg fort at det var basehopping som stod øverst på menyen på dette lille stedet.
Småpraten utviklet seg, og ikke lenge etterpå fant jeg meg selv i bilen til en av de to, på vei opp i fjellet. Jeg var nå ansatt som sjåfør og skulle kjøre bilen ned igjen mens arbeidsgiverne mine skulle ta den litt raskere veien ned fjellsiden. Etter å ha fanget to spurtene karerer på film, kjørte jeg fornøyd bilen ned igjen. Der ventet dagens lønn, noen iskalde øl og to gopro-kameraer som tok samme veien ned som arbeidsgiverne mine. Kvelden ble brukt til å redigere, prate om livet i Lysebotn og nyte bonuslønnen jeg fikk for redigeringen.